Dælibekken har sitt utspring i Sætertjernet. Vebekk var det gamle navnet på Dælibekkens nedre del. Bekken var en gang grensen mellom Vang og Dønski.
Ordet vé betegner et hellig sted eller noe som er viet til gudommelige makter.
Vebekk lå muligens der Løxa gartneri lå. Vebekk er ført opp som et underbruk av Vøyen i 1625 og ble bosatt i yngre jernalder (ca. 550 evt.−1050 evt.).
I 1407 var det rettsak mellom Gjettum, Vøyen og Dæli om hvem som hadde fiskeretten i
Vebekk. Det endte med at Gjettum ble tildømt fiskeretten. Dette forteller at ferskvannsfisket hadde stor økonomisk betydning.
Dælibekken har en totallengde på 3,5 km. Nedbørsfeltet er 6 kvadratkilometer og omfatter mye dyrket mark. Bekken får tilført mye vann fra Dælivannet.
Det har ligget en sag ved Dælibekken vest for Nordre Gjettum.
Dælibekken var tidligere en viktig gytebekk for sjøørret, og den var en periode også en god krepselokalitet.
Der hvor bekken kommer ned langs Toppåsveien, i krysset ved Damhaugveien, er den lagt i rør og ført under Kolsåsbanen. Ved veien Toppåsjordet er den igjen åpen et lite stykke, før den er lagt i rør under Brynsveien. Nedenfor Brynsveien og like nord for Bærumsveien er bekken igjen åpen og renner åpen ca. 500 meter nedover. Dælibekken ble kalt Vebekk på dette stykke og ned til Sandvikselven. Det går en turvei like ved det øvre, åpne bekkestykket nedenfor Brynsveien. Selve bekken er stort sett omgitt av tett kratt og lite tilgjengelig. Dermed er plante- og dyrelivet i noen grad beskyttet. Like ved Bærumsveien, og på motsatt side av der Levrestien kommer ned fra øst, gikk bekken tidligere inn i et eget rør langs Bærumsveien og helt ned til Sandvikselven. Her er bekken gjenåpnet.
Teksten nedenfor om åpningen av Dælibekken er hentet fra Bærum Elveforum (2022).
"I 1973 ville Bærum kommune lukke den nedre delen av Dælibekken for å bygge verksted og lagerbygg for tekniske etater på Rud-Hauger området. Det kom mange protester fra Gjettum Velforening, Bærum Miljøvern, Bærum Sportsfiskere, Bærum Jeger- og fiskeforening og Vestre Bærum Sportsfiskere. Gjettum Vel anket først til Namsretten og deretter til Kongen. 16. oktober 1973 sto det i Budstikka: "Kongen ikke enig med Gjettum Vel. Protest mot lukking av Dælibekken avvist." Bekken ble lagt i rør.
I reguleringsplanen for ny E16 fra Kjørbo til Vøyen var gjenåpning av Dælibekken opp langs Bærumsveien til gangbroen på Rud en del av prosjektet. Bærum kommune ønsket å åpne bekken videre oppover til Rud videregående skole. Statens Vegvesen samarbeidet med kommunen, slik at begge strekninger ble åpnet samtidig. Arbeidet med bekkeåpning og bygging av fisketrapp for sjøørret og laks ble ferdigstilt med beplantning våren 2020. Nå har vegetasjonen kommet på plass, og Dælibekken har fått «satt» seg etter noen flom- og tørkeperioder."
Kommunen skriver i sin vurdering av gjenåpningen:
"Sidebekker er viktige som oppvekstområder for sjøørret og fungerer også som genbanker dersom det skjer fatale utslipp i hovedvassdraget. Dessuten vil alle bekkeåpninger bidra til å redusere vannhastigheten, samt at bekken vil gi økt kapasitet til å lede vann."
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 2. Bærum Bibliotek
Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget
Dælibekken
